Ikke født med ski på beina, men med regntøy og gummistøvler.
Jeg vil fortelle deg om hvordan det er å like noe de aller fleste andre hater. Det å være annerledes, og kanskje sett rart på. Jeg vil gjennom denne bloggen fortelle om hvordan det føles å like regntøy, og hvilken glede det kan gi i en kjedelig og grå hverdag.
Men det viktigste aller først, det må være ordentlig regntøy i den der gummi materiale typen. Du husker gjerne denne typen regntøy fra barndommen? Slikt du gjerne ble tvunget inn i før du skulle ut å være med vennene dine en regntung dag, eller ha det gøy i sanden eller ved sjøen. Denne typen regntøy kalles for “oljehyre” på folkemunne og har vært brukt av barn, unge, fiskere og arbeidsfolk så lenge regntøy har eksistert. Vi må også bli enige om noen begreper, før du kan være med inn i regntøylivet!
Godt regntøy, i skikkelig gummikvalitet lages ofte i et materiale som kalles for PVC, og PU. For å gjøre det enkelt for deg, kan vi si at den første av dem er det stiveste, og tykkeste, mens den siste er et tynnere gummi stoff som du gjerne kjenner fra kule knall gule regnkåper og regnjakker du får kjøpt på klesbutikker over alt. Regntøy av PVC er ofte arbeidstøy som blir brukt av fiskere, håndverkere eller gartnere og er gjerne i knall oransje, grønn eller gul farge og har selebukse. PU-regntøy er dagligdags for deg som går mye på tur i regnet og vil være vanntett. Vi kan være enige om en ting, begge disse uttrykkene har til felles å være skikkelig godt regntøy i gummistoff.
Nå som vi er enige om det, kan jeg fortelle deg hva som faktisk er så fantastisk med det å gå i fullt regntøy og gummistøvler.
Se for deg at det regner, kraftig.
Det er sånne dager når det regner tungt ute at jeg har det topp. Se for deg at du våkner en dag hvor du virkelig kan høre lyden av regndråpene slå på vinduet fra utsiden. Sånne dager hvor regndråpene treffer asfalten så hardt at de spretter opp igjen før de endelig lander. Store dype vanndammer lages i veien. Det er regnværsdag!.
Jeg finner fram regntøy og støvler og blodet bruser i kroppen min. Bare det at jeg vet jeg skal ut på regntøytur som jeg kaller det, gjør at jeg får sommerfugler i magen. Lukten av gummiregntøy er en helt egen, kanskje du vet hva jeg mener? Lyden av skikkelig gammeldags regntøy når du tar det på deg er helt egen den også. En sånn type “svisj" lyd når du beveger beina eller armene. Når du går nedover gata i skikkelig gummiregntøy hører du den lyden jeg tenker på når beina gnisser mot hverandre.
Det er også noe med følelsen av å kneppe igjen knappene en etter en, og kjenne tøyet holde godt rundt deg. Om det er en regnbukse med seler føles det godt når selene går over skuldrene og disse “klips låsene" klipser på plass skulderselen til forstykket i regnbuksa. Når både seleregnbukse og jakke er på, trør jeg ett ben om gangen ned i gummistøvlene og er klar for å gå ut.
Helt siden jeg var liten har jeg elska gummiregntøy, kanskje uten å være helt klar over det selv. Jeg kan huske små episoder fra barndommen min hvor jeg både kledde meg opp i - og luktet på regntøy. For det har også en helt egen spesiell lukt. Du har kanskje kjent den lukten om du har nye gummistøvler, eller vært i nærheten av skikkelig fisker regntøy. Det finnes også noen varianter tape - og andre produkter i laget av gummi som gir noenlunne samme lukt. Prøv om ikke, å lukt på dine egne gummistøvler om du går forbi dem etterpå. Det er vel ikke så farlig?
Første gang jeg hadde på meg regntøy inne.
Jeg kan huske spesielt en gang da jeg kan ha vært fem eller seks år, hvor jeg gjemte meg et sted i huset og kledde meg i flere forskjellige regntøysett vi hadde hjemme. Jeg laget en slags liten borg i kjellerstua, med et spisebord til tak og struktur og stablet noen esker og andre ting foran. Selv da må jeg ha vært klar over at man helst ikke burde bli fersket i å ha på seg regntøy innendørs. Vi hadde tre eller fire regntøysett i forskjellige farger og fasonger hengende i gangen fordi jeg har søsken, som naturligvis også trenge ytterklær. Jeg må ha hentet disse settene fra gangen og tatt med meg inn i lekeborgen min for å prøve dem ut. Jeg husker spesielt at vi hadde et mørkeblått regntøysett i gummi materiale, og et annet fra Helly Hansen i tykk PVC gummi, med selebukse. Selebuksen var svart, og hadde hvite og blå striper øverst på selebukse midt på brystpartiet. Jakken var svart, med de samme detaljene som buksa. Jeg husker spesielt lukten, og spenningen i å ta det på meg. Jeg hadde også en bamse av figuren “Max Mekker” kjent fra Sesam Stasjon, som var halvparten så høy som min egen høyde. Jeg hadde kledd bamsen i det blå regntøyet med vanlig bukse, jeg selv hadde på meg selebukse og regnjakke fra Helly Hansen. Plutselig hørte jeg min mors steg i trappen. Hun var på vei ned, for å finne meg. Hastende med hjertet i halsen slet jeg av meg seleregnbuksen, jakken og dyttet regntøysettet inn under noen ting jeg hadde lekt med. Max Mekker bamsen ble dessverre fersket i å ha på regntøy inne, jeg klarte meg akkurat. Jeg kan bare huske at jeg ble sjekka fordi jeg ikke hadde lagt noe særlig lyd på en god stund, så min mor var bekymret for meg. Etterpå tror jeg hun forlot meg til å leke videre.
Jeg blir veldig glad om du har vært innom å lest bloggen min, og legger igjen et spørsmål i kommentarfeltet, eller en hyggelig kommentar. Husk å være saklig. Jeg blottlegger min dypeste regntunge hemmelighet helt anonymt. Dette gjør at jeg også kommer til å svare helt ærlig på de spørsmålene du måtte ha om regntøyhobbyen min!